Istanbul

Når det gjelder Istanbul er det én ting som er sikkert: 6 dager her er ikke for mye. For en trivelig by dette er!! Jeg (Anette) har ikke vært her før, og selv om Istanbul er annerledes enn jeg hadde trodd, så er jeg i alle fall ikke skuffet. Jeg visste det var en stor by, men at den er SÅ stor var jeg kanskje ikke klar over. Og at det er en moderne europeisk by, det visste jeg jo egentlig også, men at den skulle føles SÅ europeisk…

Istanbul består av mange bydeler, både på den europeiske og asiatiske siden av Bosporus. Det meste av interesse for turister befinner seg på den europeiske siden i områdene Sultanahmed (den gamle bydelen) og Taksim-området (den nyere bydelen). Vi har bodd i Sultanahmed, men tilbrakt mest tid i Taksim.

Den eneste virkelig gode grunnen til å bo i Sultanahmed er å få se Hagia Sophia på nært hold til alle døgnets tider – i morgensol og skumring, i solnedgang og om natten. Det er et majestetisk bygg i seg selv, og når man vet at det har stått der i 1500 år, og tenker på alle de menneskene som har sett dette bygget gjennom alle disse årene, så er det nesten ikke til å forstå. Bygget er imponerende inni, men jeg synes det er enda mektigere når man ser det utenfra. Hagia Sophia er ikke det eneste flotte bygget i Istanbul. Byen kryr jo av vakre moskeer, og Topkapi-palasset er fantastisk, men det er ingen ting som kommer opp mot Hagia Sophia.

Sultanahmed er, enda mer enn jeg var klar over, gjennomturistifisert. Det kryr av hoteller, barer, restauranter, teppeselgere og souvernirbutikker her. Vi har spist her ved et par anledninger, men når vi har hørt at det finnes 6-7000 serveringssteder i Taksim noen få kilometer unna, og vi vet at det er der Istanbulerne går, så synes vi det har vært mye morsommere å spise der. De fleste kveldene har vi vært sammen med Kari og Ingrid, og det har vært veldig hyggelig.

Å komme seg fra en bydel til en annen, kan ta tid i Istanbul. Det finnes en trikk som går mellom Sultanahmed og bydelen der Taksim ligger, men det finnes foreløpig ingen gjennomgående T-bane. Heldigvis er det massevis av drosjer, og vi fant fort ut at når vi er tre eller fire personer, og vi ikke skal veldig langt, så kommer vi gjerne rimeligere ut med drosje enn med offentlig transport.

Så vi har brukt dagene her til å se de opplagte severdighetene. I tillegg har vi vært i museet for moderne kunst, som er fint, og som helt sikkert har byens fineste utsikt til Bosporus og som antakelig serverer byens dyreste juice (50 kroner glasset ble det vel). Vi har sett virvlende dervisjer og vi har vært på rockekonsert med det amerikanske bandet Midlake. Vi har ruslet omkring i Taksim, og vi har vært i den gamle basaren. Vi har fått fylt opp reisebiblioteket med noen romaner, og jeg har fått kjøpt en helt ekte fake Burberry-kåpe som blir mitt faste antrekk i Iran. I tillegg har vi rukket en kort tur til Asia, og vi har besøkt Ingrid som bor i en mer tradisjonell bydel nord for Sultanahmed. Det var veldig interessant å bli minnet om mangfoldet i denne byen. Det er ikke langt mellom bydeler der en kafe er et lite rom hvor menn spiller backammon og drikker te, og bydeler der en kafe er et hipt møtested for byens velstående ungdommer.

Noe av det vi ikke rakk i Istanbul denne gangen var en tur på Bosporus og til Prinseøyene, og det er mye annet vi gjerne skulle sett mer av. Men det får bli en annen gang. Nå pakker vi koffertene og ved midnatt går toget fra Hayderpasa til Iran. Vi kommer nok til å skrive litt om opplevelsene våre underveis, og hvis alt går bra får vi postet et innlegg når vi kommer fram til Escan hotell i Teheran på lørdag.