fredag 29. april 2011

Guilin - vakrest i Kina

Fra vi kom inn i Kina for nesten fire uker siden, har reisen bare gått oppover. Fra Lijiang går turistløypa videre oppover til Shangri-la som ligger på 3200 meter og ikke langt fra grensen til Tibet. Vi var også nysgjerrige på dette stedet, men værmeldinger som lovet kuldegrader og snø/sludd gjorde at vi bestemte oss for å snu i Lijiang og Tiger Leaping Gorge. Tibet og den slags får være til en gang vi er bedre utstyrt.


I stedet satte vi oss på toget, og etter 28 timer og et togbytte i Kunming var vi fremme i Guilin. Dette var vår første togreise på denne turen i Kina, og nattoget på “soft sleeper” var spesielt komfortabelt. Gode banelegemer, komfortable og lange nok senger, rene doer - det var rett og slett ingenting å klage på og vi har stor forståelse for at tog er det foretrukne transportmiddelet i Kina. Det er både bedre og billigere enn buss, og ofte er det også raskere. Vi kan jo samtidig reklamere for det utmerkete nettstedet: http://www.chinatrainguide.com/schedule/




Men så var det altså Guilin, kjent for sine vakre “sukkertopp”-fjell. Selve byen er en middels stor (750,000) og litt over middels sjarmerende kinesisk by, med flere naturskjønne parker med fjelltopper og grotter. Det er imidlertid byens omegn som trekker turistene, og særlig den lille byen Yangshuo, som kineserne regner som det vakreste stedet i Kina. Vi gjorde som de fleste og reiste dit med båt på Li-elven (Li Jiang, som det heter på kinesisk). Vi deltok på en organisert tur (CITS) og var godt fornøyd med både opplegg og guide. Båtturen var flott og minnet ikke lite om fergen på Geirangerfjorden. Underveis ble vi informert om det som regnes som høydepunktene – akkurat som man blir på Geirangerfjorden. På alle kanter var det grønne fjelltopper å se og på elven møtte vi båter og flåter. Vel fremme i Yangshuo gikk turen med buss ut på landet, og vi innrømmer gjerne at dette er et nydelig landskap. Høydepunktet var en tur på bambusflåte nedover Yulong (drage)-elven. På denne mindre elven er det ikke tillatt med motorisert ferdsel og vi kunne dyppe føttene i vannet mens vi ble staket av sted. Underveis var vi også vitne til et “skarv-fiske-show”, hvor vi fikk se denne tradisjonelle formen for fisking. Den fungerer slik at de dresserte skarvene får et bånd rundt halsen som gjør at de ikke klarer å svelge den fisken de fanger. I stedet bringer de den tilbake til fiskeren. Vi har hørt at de får spise hver syvende fisk, hvis ikke blir det vel så som så med motivasjonen.


Foruten denne turen til Yangshuo og besøk i Guilins parker, har vi også utforsket Guilins omegn litt på egen hånd. I går bestemte vi oss for å ta en “tyrker”. Med det mener vi å sette oss på en buss til et eller annet sted, og så se hva som skjer – slik vi gjorde det i Tyrkia i høst. Denne gangen fulgte vi et tips om en “ancient village”, beskrevet i Lonely planet. Turen dit gikk med tre forskjellige busser og var en opplevelse i seg selv: Først den toetasjes bybussen, deretter forstadsbussen som vi var veldig stolte av å klare å flagge ned. Det var nemlig første gang vi faktisk lærte oss å gjenkjenne noen kinesiske tegn. Så vidt vi kan se består de aller fleste kinesiske stedsnavn av to stavelser – og to tegn, og heldigvis har guideboken vår alle stedsnavn skrevet på både engelsk og kinesisk. Vi klarte altså å gjenkjenne de to aktuelle tegnene på bussen, og vips var vi ett steg videre på reisen. Den tredje bussturen var den morsomste. Selv om vi ikke reiste mer enn 3 mil ut av byen var vi plutselig på landet og da vi kom til den siste landsbyen før vi skulle av, måtte bussen stoppe for hver tjuende meter for å ta med kasser med øl, sekker med korn, poser med mat, sementsekker, gassflasker og en brukt vaskemaskin.


Den gamle landsbyen, Jiangtouzhou, var grei nok. Vi ruslet rundt og så på gamle hus, et gammelt tempel og noen rismarker mens vi lurte på hvor de 800 innbyggerne egentlig befant seg. Deretter ruslet vi ut på landeveien og fant et hyggelig spisested hvor de slaktet en høne og lagde suppe til oss. På vei tilbake til bussen ble vi stoppet av en bil med tre mennesker på biltur: Mr. Wei med svigerinne og mor. Han fortalte at de var veldig glade i utlendinger og at de svært gjerne ville ha oss med til en vakker landsby litt lenger unna. Etter litt nøling takket vi ja til tilbudet og fikk en fin tur oppover i fjellet. Underveis konverserte vi så godt vi kunne og hørte på den samme CD-en med kinesiske ballader minst fire ganger. (Vi fikk oss faktisk en favoritt til slutt). Da vi kom tilbake til Guilin i halv-sju tiden om kvelden var vi enige om at det hadde vært en fin, men litt slitsom dag.

I høljeregnet i dag sitter vi på herberget vårt og skriver og leser og venter på toget. Nå er det nemlig ikke mange dager til visumet vårt utløper og vi har bestemt oss for å reise til Hong Kong. Første skritt på veien dit er storbyen Guangzhou – og dit reiser vi med nattoget nå i kveld.

Ingen kommentarer: