Over til noe helt annet: Japan

Vi har begge alltid tenkt at Japan ligger litt utenfor rekkevidden av en vanlig reise, men da planen om en skikkelig langtur dukket opp, ble saken en annen, og Japan er jo et naturlig vendepunkt for en reise Asia rundt. Som de fleste har fått med seg, så har det vært noen naturkatastrofer her de siste månedene, så Japan som reisemål har ikke vært like opplagt hele tiden, men nå er vi heldigvis her.

Turen fra Hong Kong til Osaka tok 3 timer med fly, og vi fikk en skikkelig billig billett med et knapt halvfullt fly fra Air India. Vi hadde litt problemer med innsjekkingen, da flyplasspersonellet mente vi behøvde en billett for utreise for å få opphold i Japan, men etter å ha underskrevet papirer på at vi var klar over situasjonen og tok ansvaret selv, slapp de oss heldigvis ombord. Ved ankomst Japan var dette allikevel null problem: Med bare smil og ingen spørsmål, fikk vi 90 dagers oppholdstillatelse i landet.

Og møtet med Japan har vært utelukkende positivt. På forhånd hadde vi bestemt oss for å starte i en liten by, i håp om å kunne vende oss litt til det japanske i fred og ro. Vi valgte den gamle hovedstaden Nara, som vi kanskje vil skrive mer om senere. Her bor vi på en ryokan - et tradisjonelt japansk overnattingssted. Rommet vårt er ganske stort, men har lite møbler. Vi sover på madrasser på gulvet og har et lavt bord og to puter å sitte på. Det er omtrent det hele. Hodeputene er forøvrig ikke myke, men fylt med noe som kjennes ut som småsten eller riskorn. De former seg godt etter hodet og er slett ikke ubehagelige.

Det er nok lite utenlandske turister i Japan nå, men her på ryokanen er det iallefall tre norskættede amerikanere. Dem møtte vi første gang i går kveld da vi satt på en tradisjonell kro - anbefalt av vår vertinne - og drakk øl og prøvde oss på de forskjellige smårettene. Vi fant fram til stedet ved å gå etter lyden, for der var stemningen høy og vi følte oss absolutt velkomne da vi stakk hodene inn. De fleste gjestene var ganske unge, men det dukket også opp en lystig gamling (85) etterhvert - og så kom altså amerikanerne. Dette er det nærmeste vi har kommet en fest på lenge, og vi lader nå opp til et nytt besøk der i kveld. Vi må bare passe på at vi kommer oss hjem før leggetid som er kl. 22.30, for da stenges dørene.

Men før vi skal ut, må vi ha et bad. I tilknytning til rommet vårt har vi et privat toalett, men et tradisjonelt japansk bad er ikke nødvendigvis noen privatsak. Her i huset kan badene - et for menn og et for kvinner - bare brukes noen timer hver morgen og kveld. Om morgenen kan det bare brukes til dusjing, men om kvelden fylles også det store badekaret opp med godt og varmt vann. Så da tusler vi ned, iført våre kimonoer, dusjer og vasker oss før vi stiger opp i badekaret. Så ligger vi der til vi er gode og varme, før vi tar en ny såpevask i dusjen. Deretter er det opp i karet nok en gang, før den avsluttende dusjen. Man føler seg ganske ren etter den prosessen! Badevannet skal IKKE tømmes etter bruk, men vente på eventuelle andre badende, og det er to dusjer på badet, så det er slett ingen selvfølge at du får det hele for deg selv.

Det er i det hele tatt mange regler som gjelder i Japan, og vi vil selvsagt forsøke å lære oss de viktigste av disse. Det er f.eks. en utfordring å lære seg skosystemet: Når skal skoene av og når kan de beholdes på, og når må man ha egne sko? På ryokanen må vi ta av oss uteskoene i resepsjonen. Der står det innesko til utlån, men de er ikke spesielt komfortable og er iallefall for små til Jan. Vi har nå fått bekreftet at det er ok å gå barbeint - så da gjør vi det. Når vi går inn på rommet vårt - som er dekket av matter- må også inneskoene av. På doen vår, som er ca 1 kvadratmeter stor, står det egne sko, og i resepsjonen står det også utesko som vi kan låne. Som sagt: Vi gjør så godt vi kan.

Og så er det maten. Vi er jo kjent med en del japansk mat hjemmefra, men det er mye ukjent. Da er det fint at restaurantene har både personale og gjester som kan fortelle oss hvordan ting skal spises og hva som skal blandes med hva. Og så er det drikkevarene da. I går fikk vi smake shochu (potetbrennevin) for første gang, og i dag har vi planer omå utforske denne og andre sake(r) litt grundigere.

Det er mye i Japan som kan ligne på Kina - arkitekturen for eksempel. I historiekapittelet i guideboken vår står det om hvordan buddhismen kom til Japan: "Though Buddhism originated from India it was seen by the Japanese as a Chinese religion, and was one of a number of "things Chinese" that they adopted to achive recognition - especially by China - as a civilized country. By emulating China, Japan hoped it could become as powerful. The desire to learn from the strongest/best is another enduring Japanese characteristic."

Men etter bare et døgn i landet er vår påstand at Japan er noe helt for seg selv - og vi liker det!