Hoteller, språk, mat, toaletter og cash

Så er vi vel fremme i Fukuoka (eller Hakata) - vårt siste stopp i Japan. Dette er vel strengt tatt ikke en by man MÅ besøke, men det er en hyggelig storby og hovedstad på øya Kyūshū. Vi kom hit fordi man herfra kan ta ferge (hydrofoil eller vanlig båt) til Busan i Korea, som er den korteste sjøveien tilbake til det asiatiske kontinentet. Det regner fortsatt, og skal fortsette med det så lenge vi er her, men vi gjør det beste vi kan ut av det: Museer, shopping, god mat osv. Det er NÅ vi må få spist og shoppet det vi ikke har fått spist og shoppet tidligere!

Rommet vi bor på her i Fukuoka er av den trange typen, og dem er det en del av i Japan. Skal man ha et rom med en bra størrelse, så må man som regel betale for det. Å bo i en tradisjonell ryokan er også relativt dyrt, mens det er rimeligere med forretningshotell-kjeder som Toyoko-Inn. De fleste rommene på disse hotellene er av typen semi-dobbelt, som betyr at de har en seng på 120-140 cm bredde, og at det kan bo en eller to personer der. Med vanlig vestlig bagasje blir det ganske trangt for to. Et standard dobbeltrom (som det på bildet) er ikke nødvendigvis mye større enn et semi-dobbelt, men det har en litt bredre seng. Litt bedre plass er det på et twin-rom, men da blir det også dyrere.

Men som dere vet er ikke alt som det pleier her i Japan for tiden og vi fikk et tips fra et tysk/japansk par vi traff om at det ofte er lurt å ordne hotell via turistkontoret. På grunn av liten etterspørsel kan det hende de har gode tilbud. Dette har vi hatt god erfaring med ved et par anledninger, og spesielt i Tokyo hvor vi fikk et kjemperom for under halvparten av normal pris. Her i Fukuoka har det derimot vært vanskelig å finne et ok rom (vi har flyttet en gang i løpet av tre dager og bor nå trangt og dyrt), og det vi lurer på - og delvis har fått bekreftet - er at mange japanere driver bisnissen sin langt unna Tokyo for tiden. Det gjør at det blir unormal stor etterspørsel etter hotellrom her.

Som vi sikkert har nevnt før, så er språk en utfordring i Japan, og spesielt når det kommer til mat har det vært vanskelig. I Japan finnes det mye og god mat - av mange forskjellige slag, som spises på forskjellige typer restauranter. Problemet for oss er at selv om en del restauranter har plakater og bilder stående ute på gaten, så er det enda flere som ikke har det. Og den japanske måten å spise på er innendørs - helst bak lukkete gardiner. Gardinene foran dørene har mange fine tegn på seg, og er antakelig godt merket for den som kan lese japansk, men for oss er det like spennende hver gang vi åpner en stengt dør eller trekker en gardin til side. De første gangene føltes det litt som å kikke rett inn i private hjem, men etter tre uker har vi lært at det er sånn man gjør det. Det som er hyggelig er at vi ofte blir vinket inn og hilst velkommen med et eller annet som slutter på -mas (alle slags høflighetsfraser slutter visst på -mas eller -masta). Så får man se seg litt omkring da, og spørre om de har engelsk meny. Vanligvis har de ikke det, så da får man studere det som ligger på disken og på de andre gjestenes tallerkener og bestille det som ser godt ut. Det er ofte lurt å ikke bestille for mye på en gang, for plutselig er det noen som får noe annet godt, og da er det greit å kunne peke å rope at "Det der vil jeg også ha!"

Vi har også lært at det kan være smart å ha en ide om hva ting koster før man begynner å spise. I Kagoshima datt vi en kveld innom noe som de andre gjestene påsto er en av Japans beste sushirestauranter. Vi skjønte jo snart at dette kom til å bli dyrt for det var ingen prisliste å se noe sted, vi fikk servietter med monogram og de øvrige gjestene var ortopeder med private klinikker, nylig tilbakekomne fra ferie i Europa og relativt flytende i engelsk. Det ble en fin kveld med nydelig sushi (antakelig av meget eksklusive råvarer), øl, vin, lokalt søtpotetbrennevin (Shōchū) og veldig hyggelig samvær med ortopedene, men vi fikk litt bakoversveis da vi så regningen - selv om vi mente vi var forberedt.

Japanske toaletter har vi skrytt av tidligere, og det skal de ha: De er alltid i nærheten og alltid rene. Det som derimot er litt rart er at det liksom ikke finnes noen mellomting mellom det gammeldagse og det hypermoderne. En do av tradisjonell japansk type er naturligvis av huke-typen, men like naturligvis er den annerledes enn huke-doer alle andre steder i verden. Her er de lange og smale og man skal sitte med fronten inn og baken ut. Det er såpass uvanlig at vi var glade da vi så et skilt som bekreftet at vi gjorde det riktig. Litt mer rart syntes vi det er at det er nødvendig med et skilt på vestlige doer om at man skulle sitte med baken inn og fronten ut, men det er kanskje ikke noen selvfølge for alle.

Doer av japansk type har vanligvis lite ekstra tilbehør, selv om noen av dem har sensorstyrt nedtrekk. Annerledes er det med de vestlige som nesten alltid er utstyrt med alt mulig slags ekstrautstyr: Oppvarmete seter og automatisk nedtrekk er en ting, men vi skvetter heldigvis ikke lenger når doen begynner å lage rare lyder med en gang du setter deg. Den gjør jo ikke annet enn å fylle og varme opp tanken med vann som skal brukes til å skylle deg bak/under. Dusjen (blå knapp) sender strålen i retning baken, mens bidetet (rosa knapp) treffer litt lenger framme. Det er ganske deilig, faktisk, og vi lurer på om denne typen doer snart finner veien til Norge også.

Helt avslutningsvis vil vi skrive litt om penger, og spesielt om cash. Det er nemlig ikke sånn at man kan få tak i denslags overalt i Japan. Bruken av kort er forbausende lav, selv om vi heldigvis fikk betalt med VISA på mange hoteller og i noen restauranter og butikker. Det er kontantene som er utfordringen for det er nemlig bare minibankene på postkontorene og i Seven-eleven-butikkene som aksepterer utenlandske kort, og vår erfaring med VISA er at det ofte bare er debetkortet som gir oss penger mens kredittkortet blir avvist.

Prisnivået i Japan er høyt - høyere enn i noe annet land på reisen vår og dagsbudsjettet på 500 kroner per pers går lett unna til bare seng og frokost. Man kan spise veldig billig her om man vil, men som sagt er overnatting dyrt og det er også transport og inngangsbilletter til severdigheter. Heldigvis er vårt budsjett et gjennomsnittsbudsjett og de fleste landene vi har besøkt de siste ukene har vært veldig billige.

Så da takker vi for oss i Japan for denne gang. Før vi kom hit var vi ganske sikre på at dette er et land vi besøker en gang i livet, men ved avreise er vi ikke lenger like sikre på det.