Fitness-Korea

Vi kom oss til Busan i Korea på første forsøk, men det var ingen selvfølge. Taxisjåføren som kjørte oss til havna i Hakata var sikker på at Beetle ville bli kansellert, og da vi sjekket inn fikk vi klar beskjed om at de ville gjøre et forsøk, men at faren for tyfon gjorde at vi måtte være forberedt på en eventuell retur til Japan. Heldigvis gikk det bra. Hydrofoilen surfet stort sett elegant over de flere meter høye bølgene. Vi måtte selvsagt sitte fastspent hele tiden, for det var mye bevegelse i båten og et og annet dunk og plask merket vi også, men overfarten var garantert mer behagelig enn den ville være i en vanlig båt.



Etter tre timer var vi fremme i solfylte Busan. Selv om det var sterk vind var det deilig å se blå himmel, og fra 11. etasje på Sunset hotell hadde vi fin utsikt over Haeundaestranden. Vi kom dit en søndag og da var det mye liv på stranden – ikke minst var det mange amerikanere der. Det er kanskje ikke så rart når vi leser at amerikanere er den tredje største gruppen av utlendinger som bor i Sør-Korea. I Busan virket det nesten som om det var flere vestlige fastboende enn turister. Vi ble i alle fall spurt om vi jobbet på universitetet, og det virket ikke som om folk tok det som en selvfølge at vi er turister.


Vi startet oppholdet i Korea med øl og hamburgere på stranda, men deretter har vi gjort som koreanerne: Gått på tur og tenkt på helsa. Vi startet med en flott tur i Geumjeongfortet den første dagen. I dag er det ikke noe fort igjen, men muren rundt og de fire portene er restaurert. Dette er et av de mest populære turområdene i Busan, og det var både fine stier og flott utsikt der oppe på fjellet.

Men vi tror kanskje vi er blitt litt sløve av å være i Kina og Japan, hvor vi ble passet så godt på. Iallefall glemte vi å ta med oss drikkevann da vi dro ut på tur. I Kina ville det helt sikkert sittet noen og solgt vann langs stiene oppe i fjellet, og i Japan hadde det antakelig vært automater med drikkevarer, så vi forventet selvsagt en eller annen form for forpleining i Korea også. Heldigvis var det en fontene med kildevann ved Nordporten, så vi fikk fylt opp reservene der.


Dagen etter bestemte vi oss for å besøke tempelet Haedong Yonggungsa, som ligger helt ute i fjæra et stykke lenger nord for stranda vår. De første kilometrene av veien dit gikk vi til fots langs en fint opparbeidet måneskinnssti. Underveis stanset vi ved en av disse “lekeplassene for voksne” som de har så mange steder her i Asia: Parker og plasser med ulike trimapparater. Jan er blitt veldig begeistret for disse, og må alltid prøve alle apparatene han ser.


Som om ikke all denne turgåingen var nok, avsluttet vi dagen med en skikkelig koreansk opplevelse på Asias (og kanskje verdens) største spa, som ligger i verdens største varehus, Shinsegae. (Vi hadde litt på følelsen at vi har vært i verdens største varehus før, men etter å ha grublet over saken fant vi ut at det nok var verdens største kjøpesenter, Dubai mall, og det er selvsagt noe helt annet).



Korea er kjent for sine bad og varme kilder (oncheon), akkurat som Japan er kjent for sine onsen. Dusj og basseng foregår helt uten klær i separate avdelinger for damer og herrer, men Spaland i Busan har mye mer enn bare varme kilder, og iført våre lånte badeklær: Burgunder topp og brun shorts til damene, beige topp og brun shorts til herrene, kunne vi sammen utforske resten av anlegget. Her var det alle slags små og store rom, både behagelig tempererte damprom, glovarme badstuer og en del midt i mellom. Vi nevner i fleng: Wave-Dream Room, SEV Room, Hamam Room, Pyramid Room, Bali Room, Yellow Earth Room, Hard Wood Charcoal Room, Salt Room og Ice Room - og alt har selvsagt en eller annen god effekt på hjerneaktivitet, blodomløp, ionebalanse og lignende. Den umiddelbart mest merkbare forskjellen på rommene handlet om temperatur, lyd, farge og innredning, men det betyr vel ikke at det ikke har effekt?

Alt – bortsett fra rockering-rommet (og det viser seg at Anette er en racer på rockering) – var veldig avslappende, og om det ikke var avslappende nok, kunne vi bare gå til et av de mange avslapningsrommene, eventuelt til et av DVD-rommene for å se en film. Det var selvsagt også mulig å få seg noe å spise og drikke, det var mulig å få ulike typer behandlinger, og et eller annet sted var det visst også mulig å ta seg en røyk. Velvære for alle penga, med andre ord.

Det som også var veldig hyggelig, var at selv om en tur i Spaland føltes deilig og lukseriøst, så virker det absolutt ikke eksklusivt. Det kostet oss 50 kroner å komme inn (medregnet 20% rabatt fordi vi er utlendinger), og vi ruslet omkring og gjorde det vi ville uten å føle at noe var feil. Badeuniformene fører også til at alle på en måte er likestilte og det er bra. Vi synes det så ut som om dette var et sted både for dating, vennetreff, avkobling og mer seriøs terapivirksomhet.


Vi har ikke vært så mange dager i Korea at vi vil uttale oss så fryktelig skråsikkert om hva som er typisk koreansk, men litt synes vi nok vi har lov til å mene. Vi har lest at en god del av de samme reglene gjelder her som i Japan, skoregler og bukkeregler blant annet, men de har også sine egne regler: Ris skal spises med skje (!?), risboller og andre matfat skal ikke løftes fra bordet (det forklarer kanskje hvorfor man ikke skal spise ris med pinner?), man skal ikke pusse nesen ved bordet (Hvorfor bruker de så mye chili i maten da??). Men egentlig virker det som om koreanerne tar litt lettere på disse reglene enn japanerne, og for det meste virker det litt mer laid-back her. Dessuten mangler alt som kunne minne om japansk estetikk, arkitekturen er lite helhetlig og maten ikke særlig raffinert. Folk fleste er også mye mindre jålete. De ligner litt mer på oss nordmenn: De er glade i å gå på tur og går helst med joggesko. Og skikkelig turutstyr har de - ikke minst solbeskyttelse: Nesten alle bruker en skyggelue eller solskjerm, men en del damer bruker i tillegg hel ansiktsmaske. Det virker nesten litt groteskt, men man vender seg jo til det meste.