Varme, vennlige Varkala

Så er vi ute på tur igjen. Etter en timeout i Norge for å feire jul- og nyttår med familie og venner, fløy vi tilbake til Dubai hvor reisen ble avsluttet nøyaktig en måned tidligere – og derfra videre til Trivandrum i Kerala, helt sør i India.

Varkala, hvor vi er nå, er en liten by som ligger noen mil nord for Trivandrum. Grunnen til at vi har reist akkurat hit er at Jans kusine Lise ferierer her for tredje år på rad. At noen drar tilbake til samme sted tre år på rad er jo en god attest, og når den samme noen også er en hyggelig person vi gjerne tilbringer noen dagen sammen med, syntes vi det var en god ide å starte etappe to her.

Så nå bor vi i en enkel liten hytte på en klippe med utsikt over den hellige stranden. Vi bor i den sørlige enden, hvor det er flere indere og mindre kommersielt enn i den nordlige enden. De første dagene har vi rett og slett brukt til akklimatisering og til å komme oss over det som måtte være av “kultursjokk”, men det har vært lite av det siste. Dette er India på sitt beste! Det er ikke en veldig folksom strand, bortsett fra om ettermiddagene i helgene når det kommer store mengder indere hit. Samtidig som det finnes nok av fasiliteter for oss turister, så er det inderne som dominerer strendene i antall, og det ser virkelig ut som om de stortrives på stranden. De sitter eller står i vannkanten, og en god del av dem bader. Det er sterk strøm i vannet og store brenninger der bølgene slår, men innerst ved stranden har bølgene laget en “kosegrop” hvor det er trygt for alle å bade. Hvis noen beveger seg for langt ut, høres en kraftig fløyte. På stranden sitter det nemlig badevakter som passer på. Indere flest kan ikke svømme, så det er nok særlig dem som skal passes på, men vi er blitt vinket inn av badevaktene ved en anledning vi også.

Som sagt har det ikke vært noe stort sjokk å komme til India og inderne er fantastisk blide og hyggelige. Det gjelder både badegjestene og de som jobber her. I tillegg til å smile utfører de en liten vuggende hodebevegelse for å vise at man kommer med fredelige hensikter (The indian head wiggle). Det er en særdeles sjarmerende gest, og noe vi kanskje burde lære oss selv.

Men om det går greit å vende seg til India, så tar det litt lenger tid med den varme fuktige luften. Det er nesten umulig å tenke seg tropevarme når man er hjemme i Norge, og selv tynt tøy blir lett ukomfortabelt hvis det er i feil materiale. Heldigvis hadde vi lite tøy med oss hjemmefra, så vi har god plass til litt nytt tropetøy i kofferten.