Galle Fort - en levning fra kolonitiden

I går tok vi turen til Galle (uttales Gål) for å se nærmere på den gamle bydelen Galle Fort. Dette er Sri Lankas best bevarte koloniale bydel, som ligger godt beskyttet bak bastioner og bymurer. I guideboken står det at disse bymurene i dag skjermer bydelen fra modernisering, slik de engang skjermet de nederlandske handelsinteressene fra plyndrende eventyrere. Murene skjermet også den gamle bydelen da Tsunamien rammet i 2004. Hele den nye byen ble ødelagt av den 3 meter høye bølgen, mens gamlebyen besto.

Galle har en lang historie som handelssentrum. Noen mener at det bibelske Tarshish, hvor kong Salomon fikk hentet gull, elfenben, krydder, aper og påfugler fra, lå på dette stedet, og det er i alle fall sikker at byen var et viktig senter for handelsrutene mellom Arabia, India og Sørøst-Asia lenge før den ble kolonialisert av europeerne.

I 1589 etablerte portugiserne et lite fort her som de kalte Santa Cruz, og som de siden utvidet med flere bastioner og murer. I 1640 overtok nederlenderne og i 1663 utvidet de det opprinnelige portugisiske fortet til å omslutte hele byen, de etablerte en byplan og et kloakksystem som har overlevd til våre dager.

I dag er bydelen en fredelig oase med gamle kirker og villaer. Mange av villaene er kjøpt opp av pengesterke utlendinger og hovedstadsbeboer, og mange er omdannet til mer eller mindre lukseriøse hoteller.

Vi startet besøket i Fort med å gå en runde på festningsvollene og ruslet deretter inn i selve byen. På vår tur gjennom gatene stoppet vi opp ved et par spisesteder. Først falt vi for den sjarmerende “Royal Dutch cafe”. I boken “Around the Fort in 80 lives”, som både er omtalt i vår guidebok og som selvfølgelig lå fremme i kafeen, står det at innehaveren av dette stedet, Fazal, er en kjent historieforteller og at familien hans, med opprinnelse i Marokko, har bodd i huset i 7 generasjoner. Kafeen består bare av en liten veranda med tre bord, hvor vi fikk servert “byens beste te”, og inne i huset er det en liten souvernirbutikk. Beveger man seg ennå lenger innover, blir det mer privat og på toalettet avslører de mange tannbørstene og håndklærne at dette også er familiens bad.

Også restauranten hvor vi spiste lunsj, bar preg av å være et kombinert hjem og restaurant. Vi var de eneste gjestene og ble plassert ved det store spisebordet mens vertskapet svinset omkring og oppførte seg om vi var “ekte” gjester. De fortalte at Norge har gitt økonomisk støtte til restaurering og vedlikehold av hus og gater i den gamle bydelen. Den norske ambassaden er dessuten en av hovedsponsorene til den årlige litteraturfestivalen som pågår i disse dager. Festivalen, som ble etablert i 2007, går over fire dager og trekker nå folk fra hele verden.

Kilde: The Rough Guide to Sri Lanka, 2009