Også verdt å skrive hjem om

Vi tar like godt det siste først, nemlig Amman. Vi hadde i grunnen ingen forventninger til denne byen, men tenkte at når det passet å fly hjem herfra, så ville vi også gjerne se Jordans hovedstad. Dessuten har jeg aldri tidligere vært i en arabisk storby (bortsett fra Kairo da, tidligere på reisen), og tenkte det ville være interessant. Og Amman er absolutt verdt et stopp. I dag er det fredag og helligdag og vi har både opplevd et travelt byliv, et flott romersk teater, flere fine museer og ikke minst Citadellet. Sistnevnte ligger på en av byens høyder og har vært bebodd siden steinalderen. Her er det ruiner både fra romere og arabere og ikke minst er det et stort grønt område med fantastisk utsikt over byen og mange familier på utflukt. Dessuten skjønte vi at vi faktisk er i det egentlige Philadelphia (ikke i kopien).

Kushari
Dette er en genial egyptisk rett bestående av ris, linser, makaroni, kikerter, stekt løk og tomatsaus. Den spises på egne kushari-restauranter som ikke serverer noe annet enn dette, og det koster nesten ingen ting. Da vi ruslet omkring i sentrum på leting etter mat den første kvelden vi var i Kairo, kom vi over et sted som så ut som en blanding av et gatekjøkken og en restaurant, men uten meny og med veldig lite mat utstilt. Typene (i 50-60-årene) som jobbet der vinket oss smilende inn og forklarte så godt de kunne hva de hadde å by på. Vi tok sjansen og angret overhode ikke. Det var en særdeles hyggelig stemning i restauranten, hvor folk av alle slag kom og gikk. Kushari serveres gjerne i noen enkle stålboller, og vann er vanlig drikk til. Vi betalte ca 20 kroner for denne middagen, og det var nok en stiv turistpris.

Å "tørke seg bak" på arabisk vis
Alle som har vært i araberland vet at man ikke tørker seg, men snarere vasker seg når man har vært på do. Det er slett ingen dum ide, og med mindre det er alt for hardt trykk på vannet, er jeg absolutt tilhenger av denne teknikken. Men kan noen fortelle meg hva man gjør etter at man har skylt seg. Skal man sitte der å lufttørke eller er det meningen at man skal gå omkring med våt bak?

Chill-out i Dahab

Vi har vel kanskje klart å fomidle at vi hadde det bra i Dahab, og det var ikke bare pga snorklingen. Hele veien nedover langs kysten, ca 2 km, ligger det restauranter og barer på rekke og rad. De fleste med ivrige innkastere, som man absolutt bør ta seg tid til å snakke med. De vet etterhvert godt hvem du er, og ikke minst om du har tatt deg bryet med å snakke med konkurrenten. Vi fant det klokest å spise på alle restaurantene nærmest hotellet vårt, slik at ingen skulle bli fornærmet. Men disse stedene er ikke bare mat. Det er rett og slett steder man kan slenge seg ned for kortere eller lengre tid. En del av dem har sofaer og bord, noen har stoler og bord, men de aller fleste er innredet i beduinstil med matter og puter i gilde farger. Og nesten alle spiller de en type chill-out musikk med arabiske overtoner. Veldig kult!

Ikke gjør noe annet enn å snorkle når du snorkler

Mange har vel fått med seg at Jan brått fikk avbrutt badelivet etter at han tråkket på noe skarpt under snorkling. Det var bare så dumt!! Han hadde vært så grei å kjøpe et vanntett etui som vi kunne ha kameraet i, slik at vi kunne få tatt noen undervannsbilder. På tur utover knipset jeg gladelig i vei, men det var vanskelig å se om det ble noe av, og da vi var utenfor revet bestemte vi at Jan skulle overta kameraet. Så da sto vi der da og tråkket vannet - Jan med de lange beina sine, og jeg med mine som heldigvis er kortere. Det vi ikke merket godt nok var at vi drev innover og plutselig tråkker Jan på et eller annet som man ikke bør tråkke på. Da vi kom oss opp på land, så vi at det silblødde og ved hjelp av innehaverne av nærmeste dykkesenter fikk vi lagt på en midlertidig bandasje. Deretter bar det i drosje til Dr. Sadeks poliklinikk hvor såret ble lukket med fem smertefulle sting. Vi regner med at det går bra med foten til Jan, men det var veldig dumt at han ikke fikk snorklet mer, og han fikk heller ikke prøvd å flyte i Dødehavet.

Hjemmelaget mat på Valley Stars Inn
I Wadi Musa (Petra) bodde vi på det lille hotellet Valley Stars Inn. Det var et hyggelig sted, og rommet var stort og fint. Det eneste som var dumt var støyen fra trafikken utenfor (men heldigvis hadde vi sov-i-ro). Frokosten var ok, men ikke noe spesielt. Allikevel takket vi ja til å spise middag der den siste kvelden. Det passet godt med programmet vårt, og Wadi Musa kryr ikke av gode mellomklasserestauranter. Dessuten lovet Ibrahim at det var god hjemmelaget mat. Vi var nok litt skeptiske til hvordan denne maten kunne være. At disse gutta skulle klare å varte opp med noe særlig god mat på det lille kjøkkenet var tvilsomt. Men heldigvis hadde Ibrahim rett. Maten var nemlig ikke laget på hotellets kjøkken, men ble fraktet inn fra et annet kjøkken i nærheten, og det var virkelig god hjemmelaget mat. Så vi kan varmt anbefale både overnatting og middag på Valley Stars Inn.

Det var det vi rakk. Nå skal vi avgårde til flyplassen.