torsdag 8. april 2010

Sandsteinslandet


Jeg er kanskje ørlite grann pussa etter vår første vinflaske på nesten to uker, men jeg tar sjansen på å skrive litt allikevel. Nå har vi kommet fram til Amman og er, på vår 6-måneders bryllupsdag, vel installert på et skikkelig vestkanthotell i et strøk preget av ambasssader og private helseforetak (Women with curves f.eks.).

Vår reise gjennom Jordan har vært fantastisk bra og hvis landet skal beskrives med ett ord, må det være sandstein. Vi startet med "A day with the bedouins" i Wadi Rum-ørkenen, som ble en kjempefin opplevelse. Vi var nok begge litt skeptiske etter de første to stoppene, hvor det virkelig krydde av turister med høyt tempo. Men etterhvert roet det seg og hele ettermiddagen ble fantastisk med korte kjøreturer fra sted til sted hvor vi bare satt oss ned og nøt det fantastiske landskapet. Siste stopp før kvelden var et solnedgangssted hvor vi klatret opp på et lite fjell hvor vi satt og så hvordan fargene forandret seg etterhvert som solen gikk ned.

Noe av det mest fantastiske med ørkenen er stillheten. Det er veldig likt høyfjellet, men unntak av temperaturene. Det er heller ikke mange fugler å se. Men plutselig dukket det opp fugler på himmelen. Først bare et par stykker, så noen flere, så enda flere, og plutselig var himmelen full av store fugler. Vi lurte veldig på hva det var, men en av beduinene (sjåførene) fortalte at det antakelig var et dødt dyr et sted i nærheten. Fuglene samler seg gjerne i store flokker før de nærmer seg et sånt bytte.

Nede på flata beveget en ensom kamel seg langsomt avsted. Den var bundet på to bein og kunne bare lunte av gårde. Også en beduninkvinne (i full niqab) var på vei hjem med geiteflokken sin.

Etter solnedgang gikk det i full fart til leirplassen, som overgikk alt jeg hadde forventet (toalett a la hull i gulvet bl.a.), men det vi fikk var eget "rom" i et beduintelt, med flislagt bad (sit-down-do m/papir) like utenfor og middagen vi ble servert var rett og slett nydelig. Det var heller ingen ¨beduin-underholdning" rundt bålet, men bare Abdulla (ca 20 år) som svarte på spørsmål om livet i ørkenen. Da klokka nærmet seg 22 var alle segneferdige, og alle unntatt de to nordmennene krøp inn i teltene sine. Vi dro derimot madrassene ut i sanden og la oss til under stjernene hvor vi kunne nyte den totale stillheten.

Det som gjør Wadi Rum så vakker er den nydelige sandsteinen i gult, rødt og rosa, formet i alle slags fantastiske formasjoner. De ser ofte ut som skulpturer og det er utrolig at de er skapt av naturen. I Petra er steinen den samme, men her er den også bearbeidet av mennesker. Petra er virkelig et unikt og fantastisk vakkert arkeologigsk område, og noe av det som gjør det så spesielt er nettopp sandsteinen og naturen rundt ruinene. Det at de gamle templene og gravkamrene er hugget rett ut av fjellet.



Vi fikk med oss både en ettermiddag og en hel dag der, i tillegg til "Petra by night" i går kveld. Da gikk vi i prosesjon ned gjennom Siqen som for anledningen var opplyst med stearinlys. Fjellene rundt så ut som om de var snødekte - så lyse var de, og da vi kom fram til El Khazneh (skattkammeret) var hele plassen opplyst av enda flere stearinlys og alle satt på bakken mens vi ble servert te og fikk høre på tradisjonsmusikk.

I dag våknet jeg så støl som jeg nesten ikke kan huske å ha vært, men det er kanskje ikke så rart. En rask hoderegning viser at jeg nok har gått rundt 3 mil disse to dagene i Petra. Derfor passet det bra at vi ikke hadde andre planer for dagen enn å komme oss til Amman ved hjelp av vår sjåfør Wa'el, som i følge ham selv har 1500 venner over hele verden og er nevnt i utallige guidebøker.

Wael er absolutt en hyggelig fyr, og selv om han kanskje er mer interessert i å snakke om seg selv og sin egen fortreffelighet som guide enn om det vi ser omkring oss, så ble det en veldig bra tur. Det var flott å kjøre over fjellet og ned til Dødehavet, hvor den av oss uten sting i foten fikk prøve hvordan det er å flyte i vann med 30% salt. Det var også rart å kjenne hvor varmt det var der nede - 410 meter under havet - sammenlignet med f.eks. Petra og Amman, som begge ligger høyt. Det skal heller ikke underslås at Wael ER en god sjåfør, og vi har takket ja til å la ham kjøre oss til flyplassen i morgen kveld.

Ingen kommentarer: