fredag 11. februar 2011

Thaton og elven Mae Nam Kok

På denne bloggen forsøker vi å spare på superlativene, men det kan bli vanskelig denne gangen.

For to dager siden kom vi til den lille byen Thaton (Tha Ton), som ligger ved elven Mae Nam Kok, helt nord i Chiang Mai provinsen, nesten ved grensen til Burma og ikke langt fra det gylne triangel. Allerede da vi gikk av bussen hadde vi sett mesteparten av byen, og bestemt oss for å prøve å få et rom på Apple River Villa, de gule bungalowene som lå så fint ved elven.

I utgangspunktet hadde vi bare tenkt oss til Thaton for å ta en longtail-båt til Chiang Rai, men fordi båten bare går en gang om dagen fant vi ut at det var lurt med en overnatting eller to, og det var vi glade for da vi oppdaget hvor vakkert og fredelig det er der. Byen er som sagt liten, nærmest en landsby, og fra bungalowen vår hadde vi utsikt til broen og åsen bak. Hele åsen er et wat (kloster/tempel) i flere nivåer, med pagoder og buddhaer og templer. Det ser i grunnen mest ut som en fornøyelsespark, spesielt når det er opplyst om kvelden.

Den første ettermiddagen fikk vi låne sykler på hotellet, og tok oss en tur rundt i byen og oppover elven. Langs veien ligger det noen hoteller, men det var ikke mange hundre metrene vi kom før veien var sperret. Vi syntes kanskje det så ut som en nasjonalpark, men fikk vite at det var militært område. Det var da vi skjønte HVOR nær grensen til Burma vi var.

Neste dag ville vi lenger, og endelig var dagen kommet til å leie en motorsykkel. Utvalget var mindre og prisene dobbelt så høye som i Chiang Mai, men trafikken er mye mindre på veiene rundt Thaton, og det er selvsagt en fordel. Vi hadde ikke noe bra kart, men var blitt anbefalt å ta av til høyre fra hovedveien, så da gjorde vi det. Turen gikk både langs elven og langt opp i fjellet. Det var så bratt noen steder at det var så vidt den lille 110cc'n klarte det. Vi kjørte gjennom flere landsbyer og da vi stanset for å spise lunsj fikk vi vite at der i gården var det bare Yunnan-mat å få ettersom det bare bodde kinesere i landsbyen.

Her i Nord-Thailand hører vi mye om de etniske minoritetene, eller "hill tribes" som de ofte kalles. Dette er folkegrupper som har vandret inn fra Kina, Tibet, Burma og Laos - noen for flere hunder år siden, andre relativt nylig. Vi har ikke sett så mye til disse folkegruppene, bortsett fra i landsbyene vi besøkte da vi var på trekking i Chiang Dao. Men ikke alle kinesiske innvandrere er "hill-tribes".

I dag gikk så turen med båt til Chiang Rai, og det er nå det blir vanskelig å unngå superlativene for dette var virkelig et høydepunkt på reisen vår. Mae Nam Kok er ikke noen bred elv, og den er iallefall ikke dyp, men med et fall på tilsammen 30 meter på den strekningen vi reiste, var det ingen tvil om hvilken vei vannet rant. Et sted måtte alle passasjerene i land og spasere gjennom en landsby. Vi tror det var fordi strykene var spesielt kraftige og det så ut til å være mye stein i elven.

Og det var en fantastisk tur. Longtail-båten er lang, går fort og ligger lavt i vannet. For å unngå grunnene ble båten stadig manøvrert på kryss og tvers i elven og på alle kanter var det vakker natur, små landsbyer, folk og vannbøfler. Før i tiden var nok dette en vanlig form for transport, men i dag - når bussen både er raskere og billigere - er det ren turistnæring. Det spiller ingen rolle for oss. Denne 4-timer lange båtturen anbefales uansett. Den kan også gjøres motsatt vei, oppover elven fra Chiang Rai, men det tar en time eller to lenger.

Ingen kommentarer: