Vel hjemme, prøver vi å sortere inntrykkene fra våre 15 dager i Iran. Mest av alt har det vært en fantastisk opplevelse. I de fleste guidebøker finnes det en ti (eller 20 eller 30) på topp liste over ting å oppleve i landet du skal besøke. Vanligvis dreier dette seg om steder og aktiviteter, men i Lonely Planet Iran, står det på førsteplass: “It’s the people you meet who will leave the most lasting impressions”, og vi er enige. Å komme til et land som har et så dårlig rykte og som sliter på så mange måter, og bli så varmt mottatt, gjør inntrykk. Vi har i blant tenkt at å være vestlig turist i Iran må likne på å være kjendis: Alle legger merke til deg og blir glade bare du smiler eller hilser på dem.Turister (og særlig individuelle turister som har tid til å slå av en prat) er nemlig ikke særlig vanlige i Iran. Myndighetene har et mål om vekst i turistnæringen (20 millioner i 2020), men som en del iranere selv beskriver det: “We have some restrictions in this country”. Det er den pene måten å si det på. Vi har også hørt det tydeligere: “Tourists want freedom” eller “We have a problem with this government”.
Og vi skal ikke legge skjul på at man som turist opplever ufrihet i Iran. Aller sterkest i form av “den islamske kleskoden”. Det er ikke det at det er noe galt med skaut. Problemet er å gå omkring og vite at det ville være en slags katastrofe om skautet skulle falle av. Dette fører til en gjentakende kontroll av at skautet sitter på plass, og etterhvert fikk vi en følelse av at dette med kleskode handler mer om undertrykkelse enn om religion. Det er som om man hele tiden skal minnes om at man ikke bestemmer over seg selv. Når det er sagt så må vi skrive litt mer om hvordan kleskoden praktiseres og hva som forventes av turister.
Når det gjelder menn så er kleskoden slik at man ikke kan gå med shorts. Vi har også fått med oss at tatoveringer er uakseptabelt så hvis du har noen på armene så er det langermet som gjelder.
For kvinner handler det om at hår og hud skal være tildekket. I praksis fungerer det slik at man må ha et skaut på hodet, men aldri har vi vel sett mer hår enn i Iran! Iranske kvinner er ufattelig jålete, og i alle fall i de store byene gjør de så mye de kan ut av håret sitt. Enten har de alle sammen veldig mye, langt og kraftig hår, eller så finnes det løshår eller andre ting de putter inn under skautet. De er sikkert også flinke til å tupere. Oppå det store håret, og gjerne litt langt bak, plasseres så skautet. Vi er litt usikre på hvor ivrige moralpolitet egentlig er, men i siste nummer av Economist leser vi at de er blitt ivrigere etter at Ahmadinejad ble president i 2005. De passer ikke bare på at skautet sitter som det skal, men sørger også for at ugifte par ikke går sammen på gaten og at jenter ikke finner på å gjøre noe så umoralsk som å sykle. Når det gjelder turister, så skal det nok mye til at man blir stoppet for å ha skautet i uorden, men det er selvsagt utenkelig å skulle bevege seg utendørs uten. På backpacker-hotellene er det for sikkerhets skyld satt opp plakater som minner oss på at vi må respektere landets lover.
Tildekking av kropp er en annen sak, og det som er klart er at det ikke skal synes at kvinners ben møtes et sted. Utover det praktiseres kleskoden høyst individuelt. Iranske kvinner går i trange kåper, både korte og lange, og de bruker også korte jakker hvis de bare har en litt lang genser eller tunika under. Armer og ben er selvsagt tildekket. Mange iranske kvinner bruker fortsatt chador, en tynn sak som de har over de andre klærne, men det er bare i enkelte moskeer og helligdommer at dette er et obligatorisk plagg.
Men det er ikke bare kleskoden som gjør at man føler seg ufri i Iran. Også vissheten om at man kan bli overvåket er ubehagelig. Ved en anledning ble vi kontaktet av et par unge menn som utga seg for å være studenter som ønsket å praktisere engelsken sin, men vi har en sterk mistanke om at det ikke var deres egentlige hensikt. Til det var spørsmålene om hva vi mener om Iran for pågående og intense. Noen andre turister vi traff (gutter), fortalte om en iransk romkamerat som hele tiden ville utfordre dem til å gjøre ulovlige ting – noe som etter hvert ble ganske ubehagelig.
En tredje måte vi opplevde ufrihet på var selvsagt alle de sensurerte nettsidene.
Iran har også andre problemer: Landet har en svak og ineffektiv økonomi og folk vi snakket med mente at det har blitt verre i det siste. Likevel nyter Iran, i likhet med Norge, godt av høye oljepriser for tiden. Iran har 10% av verdens oljereserver, og har verdens nest største beholdning av både olje og gass. Norge er på hhv. 21. og 17. plass og har i motsetning til Iran passert toppen i utvinningen.
Det er en tradisjon for sterkt subsidiert energi i Iran, og bensinprisen er på under 1 kr/literen. Mange av rommene på hotellene er nå i den “kalde” årstiden så varme at vi opplevde dem som rene badstuer. Innendørstemperaturer på rundt 30 grader er ikke uvanlig. Lonley Planet-guiden mener at 25% av Irans BNP går til subsidier, og da spesielt til strøm og drivstoff. Ikke så rart når gamle raffinererier og boikott gjør at Iran må importere mye av bensinen til markedspris. Vi fikk høre at det nå ligger an til rasjonering av bensin. På grunn av dette er mange drosjer bygd om til å gå på gass. Vi merket det på de store gasstanker som tok opp det meste av plassen i bagasjerommet.
Politiske forhold gjør dette med subsidier vanskelig å endre. En mangedobling av energiprisene over natten vil gå aller mest utover middelklassen, og kan antakelig føre til ustabilitet. I følge en taxisjåfør vi snakket med, er det en enorm vekst i bilbestanden i Iran. Nesten alle disse bilene blir produsert på lisens i landet, og det er få importerte biler. Det er også enormt mange motorsykler og svært få tråsykler, selv i flate byer som Esfahan.
Den voldsomme trafikken, antakelig også kombinert med tørke og andre værforhold, gir i tillegg en så dårlig luftkvalitet at det har vært flere fridager i løpet av de to ukene vi var i landet. Dårlig luftkvalitet og aggressiv trafikk er, i tillegg til følelsen av ufrihet, helt klart det mest negative inntrykket vi har fra Iran.
Avskoging, overbeite og ørkenspredninger er andre miljøtrusler. Vi må selvsagt ta høyde for årstiden, og det at det ikke har regnet på mange måneder, men vårt inntrykk er at Iran i stor grad består av ørken og fjell. Men det er en sterk satsning på infrastruktur, med helt nye motorveier mellom de store byene og metro som bygges i de tre største byene.
Et annet problem er den store forskjell mellom rike og fattige (Gini 45), og den høye arbeidsledigheten, spesielt blant ungdom. Dette er antakelig en viktig grunn til at Iran er det landet i verden med størst grad av hjerneflukt, dvs at de med universitetsutdanning emigrerer. Men selv om mange emigrerer har Iran en netto innvandring. Landet har dessuten en million flyktninger, spesielt fra Afghanistan.Til tross for at det er et flertall av kvinner som studerer ved universitetene, utgjør kvinner bare 13% av arbeidsstyrken.
En annen “kuriositet” er at Iran er av de land i verden med høyest andel opiat-avhengige. Det er også et økende problem med syntetiske narkotiske stoffer.
Men vi lovet også noen reisetips, og det viktigste er at vi gjerne vil oppmuntre flere til å reise. Bildene våre lyver selvsagt. Vi har stort sett tatt bilder av det som er fint, og alt er ikke fint i Iran heller, men for den historie- kultur- og samfunnsengasjerte turist er landet et utrolig givende reisemål. Særlig for folk som har reist en del, vil Iran oppleves som noe som er annerledes. Og for den som ikke vil reise på egenhånd finnes det selvsagt turarrangører. Vi vet ingen ting om disse firmaene eller reisene, men ser at iallefall Kulturreiser og Silkeveienreiser arrangerer turer til Iran.
Tildekking av kropp er en annen sak, og det som er klart er at det ikke skal synes at kvinners ben møtes et sted. Utover det praktiseres kleskoden høyst individuelt. Iranske kvinner går i trange kåper, både korte og lange, og de bruker også korte jakker hvis de bare har en litt lang genser eller tunika under. Armer og ben er selvsagt tildekket. Mange iranske kvinner bruker fortsatt chador, en tynn sak som de har over de andre klærne, men det er bare i enkelte moskeer og helligdommer at dette er et obligatorisk plagg.
Men det er ikke bare kleskoden som gjør at man føler seg ufri i Iran. Også vissheten om at man kan bli overvåket er ubehagelig. Ved en anledning ble vi kontaktet av et par unge menn som utga seg for å være studenter som ønsket å praktisere engelsken sin, men vi har en sterk mistanke om at det ikke var deres egentlige hensikt. Til det var spørsmålene om hva vi mener om Iran for pågående og intense. Noen andre turister vi traff (gutter), fortalte om en iransk romkamerat som hele tiden ville utfordre dem til å gjøre ulovlige ting – noe som etter hvert ble ganske ubehagelig.En tredje måte vi opplevde ufrihet på var selvsagt alle de sensurerte nettsidene.
Iran har også andre problemer: Landet har en svak og ineffektiv økonomi og folk vi snakket med mente at det har blitt verre i det siste. Likevel nyter Iran, i likhet med Norge, godt av høye oljepriser for tiden. Iran har 10% av verdens oljereserver, og har verdens nest største beholdning av både olje og gass. Norge er på hhv. 21. og 17. plass og har i motsetning til Iran passert toppen i utvinningen.
Det er en tradisjon for sterkt subsidiert energi i Iran, og bensinprisen er på under 1 kr/literen. Mange av rommene på hotellene er nå i den “kalde” årstiden så varme at vi opplevde dem som rene badstuer. Innendørstemperaturer på rundt 30 grader er ikke uvanlig. Lonley Planet-guiden mener at 25% av Irans BNP går til subsidier, og da spesielt til strøm og drivstoff. Ikke så rart når gamle raffinererier og boikott gjør at Iran må importere mye av bensinen til markedspris. Vi fikk høre at det nå ligger an til rasjonering av bensin. På grunn av dette er mange drosjer bygd om til å gå på gass. Vi merket det på de store gasstanker som tok opp det meste av plassen i bagasjerommet.
Politiske forhold gjør dette med subsidier vanskelig å endre. En mangedobling av energiprisene over natten vil gå aller mest utover middelklassen, og kan antakelig føre til ustabilitet. I følge en taxisjåfør vi snakket med, er det en enorm vekst i bilbestanden i Iran. Nesten alle disse bilene blir produsert på lisens i landet, og det er få importerte biler. Det er også enormt mange motorsykler og svært få tråsykler, selv i flate byer som Esfahan.
Den voldsomme trafikken, antakelig også kombinert med tørke og andre værforhold, gir i tillegg en så dårlig luftkvalitet at det har vært flere fridager i løpet av de to ukene vi var i landet. Dårlig luftkvalitet og aggressiv trafikk er, i tillegg til følelsen av ufrihet, helt klart det mest negative inntrykket vi har fra Iran.Avskoging, overbeite og ørkenspredninger er andre miljøtrusler. Vi må selvsagt ta høyde for årstiden, og det at det ikke har regnet på mange måneder, men vårt inntrykk er at Iran i stor grad består av ørken og fjell. Men det er en sterk satsning på infrastruktur, med helt nye motorveier mellom de store byene og metro som bygges i de tre største byene.
Et annet problem er den store forskjell mellom rike og fattige (Gini 45), og den høye arbeidsledigheten, spesielt blant ungdom. Dette er antakelig en viktig grunn til at Iran er det landet i verden med størst grad av hjerneflukt, dvs at de med universitetsutdanning emigrerer. Men selv om mange emigrerer har Iran en netto innvandring. Landet har dessuten en million flyktninger, spesielt fra Afghanistan.Til tross for at det er et flertall av kvinner som studerer ved universitetene, utgjør kvinner bare 13% av arbeidsstyrken.
En annen “kuriositet” er at Iran er av de land i verden med høyest andel opiat-avhengige. Det er også et økende problem med syntetiske narkotiske stoffer.
Men vi lovet også noen reisetips, og det viktigste er at vi gjerne vil oppmuntre flere til å reise. Bildene våre lyver selvsagt. Vi har stort sett tatt bilder av det som er fint, og alt er ikke fint i Iran heller, men for den historie- kultur- og samfunnsengasjerte turist er landet et utrolig givende reisemål. Særlig for folk som har reist en del, vil Iran oppleves som noe som er annerledes. Og for den som ikke vil reise på egenhånd finnes det selvsagt turarrangører. Vi vet ingen ting om disse firmaene eller reisene, men ser at iallefall Kulturreiser og Silkeveienreiser arrangerer turer til Iran.
Flere fakta om Iran finner du bl. a. på:
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar