Vel hjemme, prøver vi å sortere inntrykkene fra våre 15 dager i Iran. Mest av alt har det vært en fantastisk opplevelse. I de fleste guidebøker finnes det en ti (eller 20 eller 30) på topp liste over ting å oppleve i landet du skal besøke. Vanligvis dreier dette seg om steder og aktiviteter, men i Lonely Planet Iran, står det på førsteplass: “It’s the people you meet who will leave the most lasting impressions”, og vi er enige. Å komme til et land som har et så dårlig rykte og som sliter på så mange måter, og bli så varmt mottatt, gjør inntrykk. Vi har i blant tenkt at å være vestlig turist i Iran må likne på å være kjendis: Alle legger merke til deg og blir glade bare du smiler eller hilser på dem.Turister (og særlig individuelle turister som har tid til å slå av en prat) er nemlig ikke særlig vanlige i Iran. Myndighetene har et mål om vekst i turistnæringen (20 millioner i 2020), men som en del iranere selv beskriver det: “We have some restrictions in this country”. Det er den pene måten å si det på. Vi har også hørt det tydeligere: “Tourists want freedom” eller “We have a problem with this government”.
Og vi skal ikke legge skjul på at man som turist opplever ufrihet i Iran. Aller sterkest i form av “den islamske kleskoden”. Det er ikke det at det er noe galt med skaut. Problemet er å gå omkring og vite at det ville være en slags katastrofe om skautet skulle falle av. Dette fører til en gjentakende kontroll av at skautet sitter på plass, og etterhvert fikk vi en følelse av at dette med kleskode handler mer om undertrykkelse enn om religion. Det er som om man hele tiden skal minnes om at man ikke bestemmer over seg selv. Når det er sagt så må vi skrive litt mer om hvordan kleskoden praktiseres og hva som forventes av turister.
Når det gjelder menn så er kleskoden slik at man ikke kan gå med shorts. Vi har også fått med oss at tatoveringer er uakseptabelt så hvis du har noen på armene så er det langermet som gjelder.
Innlegg
